I søkelyset: Norske ferger
Datasettet viser at norske passasjerferger til kontinentet er blant skipene som har høyest utslipp innenfor EU ETS. Color Fantasy er blant de ti fergene med høyest CO2 av alle skip som seiler i Europa, med et årlig utslipp på nesten 100 000 tonn. Mens internasjonale ferger er fritatt fra Norges innenlandske CO2-avgift og nasjonale krav til bruk av biodiesel, må de nå begynne å kjøpe klimakvoter for utslippene sine på ruter til og fra EU-havner.
Frank Melum, senior karbonanalytiker i Veyt, sier: “Fra og med i år gjelder prinsippet om at forurenser betaler for ferger og cruiseskip som anløper europeiske havner. Det betyr at passasjerene vil merke konsekvensene. En tur-retur-reise fra Oslo til Kiel kan komme til å koste 2000 kroner mer for en familie på fire, og 1000 kroner mer til København innen 2026.” Han legger til: “Integreringen av den maritime sektoren i EU ETS betyr at grønne initiativer vil bli belønnet i større grad. Etter hvert som vi forventer at karbonprisen øker fra 800 til 1 600 kroner per tonn innen 2026, vil flere utslippsreduserende tiltak bli økonomisk lønnsomme.”
Karbonpris vil påføre maritim sektor kostnader på 160 milliarder kroner innen 2026
Veyt forventer at 85,2 Mt av de rapporterte utslippene fra maritim sektor i 2023 faller inn under EUs kvotesystem når det er fullt implementert. Utslippene i er en reduksjon på 2,5 Mt eller 2,6 % fra 87,7 Mt i 2022.
Selv om nedgangen i utslippene er gledelig, må transportørene regne med at prisen på EU-kvoter vil øke fra rundt 800 kroner per tonn i dag. Veyt anslår at prisen kan stige til rundt 1 100 kroner innen 2025 og 1 600 kroner i 2026.
Denne økningen i kvotekostnader vil ha betydelig innvirkning på den maritime sektoren. Veyts analyse viser at for en ferge eller et skip som slipper ut 100 000 tonn CO2 årlig, vil de potensielt eskalerende årlige karbonkostnadene stige fra 32 millioner kroner i 2024 til hele 162 millioner kroner i 2026. Disse økte kostnadene vil uunngåelig påvirke billettprisene for passasjerene.
De som er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, vil unngå kostnader
Inkluderingen av den maritime sektoren i EUs kvotesystem har som mål å drive frem utslippsreduksjoner gjennom klare insentiver for grønn omstilling. Fartøy som iverksetter utslippsreduserende tiltak tidlig, vil tjene mest på det, ettersom høyere karbonpriser vil gjøre disse investeringene mer kostnadseffektive. For eksempel vil verdien av innstallerte landstrømanlegg i Oslo havn komme internasjonale ferger til gode.
I tillegg vil høyere karbonpriser øke inntektene til den norske staten og EUs innovasjonsfond, som støtter grønne teknologiprosjekter både i Norge og i EU. Disse midlene er avgjørende for å fremme teknologi som reduserer utslippene i maritim sektor og andre EU ETS-næringer. Norge tjente rundt 3 milliarder kroner på salg av klimakvoter i fjor.
Bakgrunnsnotater
Skip som anløper europeiske havner er allerede pålagt å overvåke, rapportere og verifisere utslipp (MRV), men fra 2024 må skipene også overlevere EU-kvoter for å dekke sine utslipp.
I utgangspunktet gjelder denne forpliktelsen for skip over 5 000 bruttotonn som frakter passasjerer og gods. Store skip som containerskip og andre store stykkgodsskip, olje-, gass- og kjemikalietankere, bulk- og bilskip, og store ferger og cruiseskip vil være de viktigste skipstypene som omfattes fra starten av. Det finnes også unntak, fiskefartøy er et eksempel. Offshore-fartøy er unntatt frem til 2027. Grensen for inkludering i kvotesystemet kan bli senket til 400 bruttotonn, dette vil bli gjennomgått i 2026.
Forpliktelsen vil bli innført gradvis, med start på 40 % av CO2-utslippene i 2024, 70 % i 2025, og vil til slutt nå 100 % av utslippene fra og med 2026. Det vil ikke være noen gratiskvoter, rederiene må kjøpe alle sine EU-kvoter, enten via auksjoner eller i det sekundære markedet.
Per nå gjelder forpliktelsen til å overvåke og rapportere maritime utslipp kun for CO2, ikke andre klimagasser. Dette endres når metan og N2O inkluderes i MRV-rapporteringen fra 2024. Disse gassene vil bli inkludert i EU ETS fra 2026.
Kontaktpersoner
Pressekontakt, Veyt
- +47 94974977
- victor.ponsford@veyt.com
